Hvorfor lette på følelseslokket - Snakk om følelsene

Snakk om følelsene en plass du føler deg trygg

Tidvis treffer jeg høysensitive som har lært seg å legge lokk på følelsene sine. De har lært at det ikke er greit å vise dem, at de ikke blir tatt imot, at de ikke blir tatt seriøst. De er vant til at å vise følelser betyr å stille seg laglig til for hogg. Derfor tør de ikke lufte dem, og blir stående uten speil.

Vi trenger å speile følelsene våre for å forstå dem. Vi trenger å sette ord på dem, å se dem utenfra. Følelser ser helt annerledes ut når du må bære på dem alene. Jeg tenker at det ofte skal ganske lite til for å få hull på følelsesbyller. Det er ikke alltid nødvendig med år i terapi. Noen ganger holder det med én samtale. Andre ganger trenger en en periode med mange samtaler, for skikkelig å erstatte gamle tanker med nye. Men det kan være nok - å få satt ord på tankene og følelsene, og få dem speilet.

Hva vil det si å bli speilet? Speiling er det jeg driver mest med. Jeg lytter til hva min samtalepartner forteller meg om seg selv, og så sier jeg det tilbake med mine ord, fra min vinkel. Jeg sier ingenting nytt, men jeg viser hvordan man også kan se det samme. Min samtalepartner vet at jeg har rett, siden det var hun som sa det først. Men hun hørte det ikke selv. Å se seg selv gjennom et speilbilde kan være veldig oppklarende og positivt. Jeg skal snart forklare hvorfor.

Jeg må bare fullføre resonnementet om å sette ord på. For når du må si noe høyt, må du bruke andre ord enn de du sier inni hodet ditt. Du må presisere og tydeliggjøre for tilhøreren, noe du gjerne ikke gjør når du kverner. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har uttalt at "wow, det var klokt sagt" om meg selv etter at jeg har sagt noe høyt. Det er fordi at jeg snakker mye og ofte og dermed utsetter meg for den situasjonen, og har god trening i det. Klart, det blir mye latter av sånt, for det kan jo virke litt selvdiggende, men neida, jeg er faktisk akkurat så overrasket som jeg høres ut. Jeg ante ikke hva som skulle komme ut munnen. Og sånn er det med mange. I disse samtalene hvor følelser har levd under lokk et helt liv, kommer ting ut munnen som aldri har vært så tydelige før. Du kan nemlig ikke si alt på en gang. Det må sorteres. Det er ofte akkurat det som trengs.

Å snakke om følelsene er altså bra i seg selv. De får luftet seg og blir straks mindre farlige - gitt at de lufter seg i en frisk og fri luft. Altså at de ikke møter motstand. At de blir møtt med kjærlig åpenhet og aksept. Det er her cluet ligger. Å lufte følelser som har lagt i dvale krever en dømmefri lytting. Du føler sånn, ja. Det er ikke noe rart. Det er mange som føler det sånn. Sannsynligvis er det mange som føler det sånn. Vi mennesker er likere enn du tror. Det er bare mange som ikke viser det.

For meg som høysensitiv-coach er det spesielt vidunderlig å få lov til å vise at disse følelsene ikke bare er forferdelige, men også fantastiske. Å vise, ikke fortelle. "Hører du hva du sier?" pleier jeg ofte å si. Når jeg får høre en fortelling om smerte og sår, om frykt og skam og raseri. Det jeg hører er at du bryr deg. Jeg hører hva du bryr deg om, og hvorfor. Jeg hører at det er noe som er viktig for deg. Jeg hører at du er tydelig. Plutselig begynner følelsene å få en mening, en betydning, en viktighet som gjør dem til et redskap fremfor et problem.

Det beste jeg ser og hører er tårer, utbrudd som "ja! Det er sånn det er!" forundrede ansiktsuttrykk som viser at man forstår at det er en selv som har svaret og løsningen. Når en skjønner at disse følelsene er selve veien til sannheten om en selv og ens behov.

For meg er det dette som er coaching. Jeg vet mindre enn deg om deg, så jeg er interessert i å høre og se. Så blir jeg så uendelig glad når jeg ser gleden og stoltheten, når jeg ser at det glir inn, dette at du er faktisk så bra som du ikke tror du er. Når du legger lokk på følelsene, vet du ikke hvor fine de er, for ingen speiler dem for deg. Men når du ser det, kan du begynne å se på deg selv i et helt nytt lys.

Følelser er ikke for pyser. De er en kilde til visdom, forståelse og svar. Det er umåtelig spennende.